Hentet fra:
Hvorfor er blekkspruten så smart?
Blekkspruter har vist seg å kunne løse problemer og skru av lokket på et glass for å få tak i mat. Men hva er det som gjør dette dyret så intelligent? Forsker ved UiT er med å løse denne gåten.
I en fersk forskningsstudie publisert i tidsskriftet Science Advances, har Bastian Fromm fra UiT Norges arktiske universitet, samarbeidet med kolleger fra Ukraina, Storbritannia, Italia, Belgia, USA og Tyskland for å studere RNA-biologi hos blekksprut.
Bastian Fromm leder en gruppe som forsker på evolusjon og mikroRNA ved Norges arktiske universitetsmuseum. Forskere tror at mikroRNA er molekylene som er ansvarlige for å lage nye og spesialiserte celler, spesielt nerveceller.
Forskerne håpet å finne ut hemmeligheten bak blekksprutens adferd, ved å bestemme rekkefølgen på RNA-et til 18 forskjellige cellevev og hjerneområder til en vanlig blekksprut. Dette kalles sekvensering.
Lysbrytere i cellene
RNA er små molekyler i cellen som har viktige oppgaver i produksjonen av proteiner og bidrar til hvilke gener som slås av og på hos dyr. RNA likner arvestoffet DNA og fins i alle celler i alle organismer.
– RNAet som kalles mikroRNA fungerer som lysbrytere, eller dimmere som avgjør nøyaktige mengder proteiner i cellene våre som bestemmer celletype og utviklingen av kompleksitet, sier Fromm.
Intelligens utviklet to ganger
Da Bastian Fromm og hans samarbeidspartner Kevin J. Peterson fra Dartmouth College, i USA begynte å analysere mikroRNA-dataene, ble forskerne overrasket:
– Da vi kjørte våre første analyser på blekksprut-dataene, tenkte vi at det måtte være noe galt med utstyret vårt. Disse dyrene hadde flere mikroRNA enn fugler, sier Fromm.
Dette forklarer hvordan det er mulig at blekkspruter er mer intelligent enn de fleste fugler. Det ser ut til at antall mikroRNA dyr har i hjernen bestemmer hvor intelligente de er. Og blekkspruten har store mengder mikroRNA!
– Dette er utrolig, fordi vi vet at intelligens bare har utviklet seg uavhengig to ganger gjennom evolusjonen, og begge gangene ser det ut til å være drevet av mikroRNA, sier Fromm.
Største utenfor pattedyrene
Fordi forskerne ble så entusiastiske over oppdagelsen om mikroRNA hos blekkspruten, så samlet de også inn data fra blekksprut-embryoer.
Det viser seg at embryoer har den høyeste andelen av nye mikroRNA. Dette kan bety at mikroRNAene spiller en sentral rolle for å skape ulike typer celler under utvikling, sier Fromm.
– Våre analyser bekreftet at blekkspruten har den største utvidelsen av mikroRNA vi kjenner utenfor pattedyrenes verden, sier Peterson.
– Denne studien er en milepæl når det gjelder å forstå kompleksiteten til organismer, og bekrefter at det er riktig å sette søkelyset på mikroRNA for fremtidig forskning for å forstå mer om hvorfor dyr er så utrolig forskjellige, sier Fromm.
Hentet fra forskning.no:
Blekkspruten har ni hjerner – men har alle sin egen bevissthet?
Blekkspruten er velutstyrt. Den har tre hjerter, åtte armer, og ikke mindre enn ni hjerner – én per arm og en i hodet. Men tenker alle hjernene like selvstendig?
Tverrsnitt av —-? ( )
Flått. Skaumann. Ixcodes ricinus. Borrelia.
Flåttmidden (Den klassiske: Ixodes ricinus, 8 ben) er trolig det farligste dyr for mennesker i Norden!
Livssyklus: egg, larve, nymfe og voksen. Nymfene smittes fra mus. Noen mikrober: 1. Borreliose. Minst fem arter av Borreliaarten. Hyppigst Borrelia burgdorferi. Ofte rødt utslett/ ring rundt bittet. Mikrobene kan gå i dvale! Ny art: Borrelia miyamotoi. “Ikke utslett”. 2. TBE (Tick-borne encephalitis). Hjernebetennelse. Vaksine! 3. Rickettsia helvetica. Bakterien kan gi hjerterytme-forstyrrelse. 4. Neoehrlichia mikurensis. Bakterien kan gi influensaliknende symptomer og blodpropp (ofte). 5. Bartonella henselae. Bakterien fra flått til katt til menneske. Hjerteklaff-betennelse, hjernehinne-betennelse. 6. Babesia. Parasitt- likner på malaria. Ødelegger blodlegemer. Ofte hos hunder og kveg. I mikroskop: Maltese crosses in erythrocytes.I helsevesenet er der stor uenighet om hvordan man skal behandle pasientene som er angrepet av borrelia.
Det offentlige helsevesen er restriktiv med å utøve lengere penicillin-behandlig, mulig dette uten skikkelig vitenskaplig vurdering!Hvordan man påviser borrelia er også uklart/ usikkert. Det finnes for dårlige påvisnings-metoder!Trolig vet man ennå for lite om påvisning av borrelia og også om behandlings-opplegg.Borrelia-bakterien går ofte over i cysteform (“spheroplast”), som trolig kan være vanskelig å angripe med medikamenter.Tenk på: Det tok f.eks. lang tid før man kunne påvise TBC-bakterien, Denne bakterien har langsom intermiterende metabolisme, og her mot denne bakterien bruker man langtids-kombinasjon av medikamenter. Selv om man mener at borrelia er sensitiv for kortids-behandling med penicillin, kan mulig langtids–behandling/ kombinasjon av medikamenter være riktig i en del tilfeller, når bakteriene er såpass spesielle (se også trippel-behandling ved helikobakter-påvisning i magesekk- mot mavesår. Les historien!).Leger må ikke være så skåsikre!!
Historien har flere ganger vist at det var feiloppfattning på et tidligere tidspunkt!
Brunskogsnegl, Iberiasnegl, Arion vulgaris, Lucitanien slug, Spanish slug
-
“Munn” -
“Tarmsystem” -
“Hjernesystem” -
“Ansikt”
Brunskogsnegl kom trolig til Norge i slutten av 1980-årene. Sneglen er blitt forvekslet med Iberiaskogsnegl, Arion lusitanicus (Trolig fra Portogal) som trolig ikke finnes i Norge.
Ny forskning: Planter «snakker» for å hjelpe hverandre med å vokse
Gode naboer
Tidligere har det vært gjort en del forsøk på hvordan planter påvirkes av sine omgivelser, og sine naboplanter. Forskere er enige i at fysisk og kjemisk kontakt mellom planter kan spille en rolle for planteveksten. Nå har Australske Monica Gagliano, sammen med sin kollega Michael Renton, undersøkt om planter kan hjelpe hverandre i vekstprosessen, uten at slik kontakt forekommer. Funnene er svært interessante, ifølge forskerne.
- Les:
I studien, som er publisert i BMC Ecology, konkluderer forskerne med at planter kommuniserer ved hjelp av lydbølger for å hjelpe hverandre i vekstprosessen.
Chilli pepper og basilikum
I forsøket benyttet forskerne seg av chilli pepper og basilikum. Da plantene stod ved siden av hverandre, spiret chilli-planten raskere, og den var sunnere enn da de ble dyrket hver for seg. Dette var egentlig ikke særlig overraskende; da de stod ved siden av hverandre kunne de utveksle lys og kjemiske signaler, noe forskning flere ganger har bevist at hjelper på veksten. Det som overraska forskerne, var at chilli-planten var sunn og spiret raskt, selv med plastikk mellom dem, noe som forhindret utveksling av lys og kjemisk kontakt. Kontakt-premisset var altså fjerna, men likevel skal plantene ha hatt positiv innvirkning på hverandres vekst. – Vi er veldig begeistret over funnene våre. Studien vår er nok en bekreftelse på at vi har mye mer å lære fra planteverden enn vi kunne forestilt oss, sier Monica Gagliano, som står bak plantestudien, til NRK.no.
Gagliano og kollega Renton mener lydbølger er nøkkelen til hvordan plantene klarer å hjelpe hverandre. – Vi tror svaret kan innebære akustiske signaler, som ved hjelp av nanomekansike svingninger fra innsiden av cellen, tillater rask kommunkasjon mellom nærliggende planter, sier Gagliano til Science Daily.
- Les:
Hvorfor plantene vokser bedre av lytte å til hverandre, er fortsatt et mysterium, men forskerne tror plantene bruker lyden fra sine naboplanter som en slags referanse og guide for sin egen vekst.
Norsk planteekspert: – Spennende resultat
Førsteamanuensis ved Institutt for biologi på NTNU, Richard Strimbeck, synes den Australske forskninga er interessant. – Jeg er naturligvis litt skeptisk, men eksperimentet ser ut til å være bra planlagt og godt analysert, sier Strimbeck til NRK.no. Han vil likevel, foreløpig, ta funnene med en klype salt. – Rapporten er veldig kort, og utelater mange detaljer som kunne vært relevant for en grundig evaluering, sier han. En faktor Strimbeck ønsker å trekke frem, er hvor stor effekten av det gode «nabolaget» var. – Forskjellen fra frøspiringa som kommer av «god nabo»-effekten, er ganske liten (mindre enn 5 %), så det er vanskelig å si hvor viktig denne effekten ville vært i en naturlig setting. Strimbeck kjøper ikke ideen om lydbølger. – Jeg har ikke en bedre forklaring, men mikroakustiske signaler virker ganske usannsynlig for meg. Forsøket etterlater en god del spørsmål som ikke besvares. Derfor synes Strimbeck at vi ikke bør hoppe i taket riktig enda. – Resultatet er utvilsomt spennende, men jeg ville vært forsiktig med å akseptere dette som en veletablert teori. Jeg har sett langt mindre eksotiske resultater som har blitt tilbaketrukket basert på videre arbeid, sier Strimbeck.
Planter utveksler enorme mengder informasjon
Forskerne er forbløffet over omfanget.
Og selv bakterier sender beskjeder til hverandre, ogbruker informasjonen til å organisere seg. Og nå har altså Jim Westwood fra Virginia Tech og kollegaene hans avslørt at slik utveksling av informasjon mellom planter kan foregå i hittil uant omfang.
Det er snylteplanta snyltetråd de har tatt utgangspunkt i. Dette er en bladløs slyngel av en vekst som snurrer seg rundt stengelen til andre planter, tjuvkobler seg på deres transportårer for vann og næring, og suger ut mat og drikke. Men nå viser Westwoods forskning at det ikke bare er materiale fra verten som suges inn i snylteplanten. Noe strømmer også tilbake til vertsplanten: Massevis av RNA.
Kopi av DNA
RNA er en kopi av en del av DNAet. Man kan tenke seg at dersom DNAet er hele kokeboka over alle oppskriftene på alt som skjer i kroppen, er RNA en fotokopi av en av oppskriftssidene. RNAet blir brukt når cellen skal produsere et nytt protein. Da lager den først en RNA-kopi av den delen av DNAet som inneholder oppskrifta på nettopp dette proteinet. Så blir kopien transporter ut av cellekjernen der den er med på å lage proteinet. Og mellom snyltetråden og vertsplanten strømmer altså tusenvis av slike kopierte oppskriftssider, begge veier. Dette er mye mer enn noen hadde ant, skriver forskerne, som forteller at man inntil nylig har antatt at RNA er svært skjørt og kortlivet.
– Overrasket
Paul E. Grini ved Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo er enig i at funnet er oppsiktsvekkende: – Jeg er overrasket over at det er så mye RNA som utveksles mellom de to artene, sier han til forskning.no. – Det ene genomet i undersøkelsen inneholdt rundt 35 000 gener, og forskerne finner RNA av en fjerdedel av dem i den andre planten. Da er det veldig mye som transporteres over! Men hva snakker de to plantene om?
Nyttig for begge?
Det enkle svaret er foreløpig: Har ikke peiling. Westwood og kollegaene undersøkte hva slags gener som overføres mellom snylteplanten og vertsplanten, og resultatene viser at det er et mønster. For eksempel ble det utvekslet mange gener som har å gjøre med sensorer for ulike stimuli som varme, sol eller salter. Men vi kan bare spekulere om hva plantene bruker denne informasjonen til.
Kanskje dikterer snylteplanten hvordan verten skal oppføre seg? Kanskje bruker vertsplanten snylterens RNA til å skreddersy et motangrep? For øyeblikket vet vi ikke en gang om RNAet virker i den andre planten, påpeker Grini. – Kan en RNA-oppskrift på et protein fra snylteplanten brukes i vertsplanten? Neste skritt i forskningen må bli å finne ut av dette, sier han.
Kan virke som bro
Dessuten åpner de nye resultatene for flere interessante spekulasjoner. For eksempel: Kan snylteplanten få i stand en utveksling av gener mellom to vertsplanter? Under visse omstendigheter kan oppskriftskopien i et RNA omdannes til en del av DNAet igjen, forteller Grini. På denne måten kan man tenke seg at et RNA fra én plante kan bakes inn i DNAet til en annen. Det er ikke umulig at snylteplanten kan fungere som en bro mellom to andre plantearter. Den kobler seg kanskje på en tomatplante her, og en vårskrinneblom der, og plutselig har RNA fra tomaten funnet veien inn i vårskrinneblommen. Og er dette RNAet der akkurat på riktig tidspunkt, kan man altså forestille seg at genet det koder for blir en del av vårskrinneblommens DNA. Men dette er altså bare funderinger. Likevel tror Grini at utveksling av gener mellom ulike arter, både av planter, sopper og til og med dyr, kan skje oftere enn vi tror. – Vi har nok bare sett en liten del av det til nå, sier han.
Referanse:
G. Kim, M. L. LeBlanc, E. K. Wafula, C. W. dePamphilis, J. H. Westwood, Genomic-scale exchange of mRNA between a parasitic plant and its hosts, Science, 15. august 2014, vol 345, nr 6198, s. 809-811.
Verdens største organisme
Den dekker et område tilsvarende 1270 fotballbaner, er 2400 år gammel, dreper trær og vokser i Blue Mountain i USA.
Av og til dukker kjempeorganismen opp om høsten, når små gullfargete sopper stikker opp av jorda. Ellers strekker den sine tynne skolisse-forgreininger ned i jordsmonnet hvor den stjeler vann og karbohydrater fra trærne – slik at de etter ei stund dør. – Vi har tatt hundrevis av prøver på forskjellige steder i denne skogen. De stammer fra samme organisme, sier dr. Tina Dreisbach til BBC. Tidligere har man trodd at en annen utgave av honningsoppen var verdens største. I 1992 fant forskerne en sopp med en størrelse på rundt 800 fotballbaner i delstaten Washington. Ved å drepe trær gjør soppen at andre tresorter slipper til og får vokse. Grunnen til at soppen i Oregon har blitt så gigantisk, er trolig det tørre været.