Hentet fra Steigan.no https://steigan.no/2022/12/biden-beskytter-cia-ved-a-holde-tilbake-5000-viktige-dokumenter-om-jfk-attentatet/
Biden beskytter CIA ved å holde tilbake 5000 viktige dokumenter om JFK-attentatet
Visepresident i Mary Ferrell Foundation kaller ny offentliggjøring fra Biden «humbug» fordi nøkkeldokumenter forblir klassifisert.
Av Jeremy Kuzmarov, Covert Action Magazine, 27. desember, 2022
15. desember offentliggjorde president Joe Biden nesten 1.500 dokumenter om JFK-attentatet, men holdt tilbake 5.000 viktige dokumenter.
Trekket var ikke overraskende gitt Bidens lange merittliste som går tilbake til hans dager i Senatets utenrikskomité med autostempling av CIA-operasjoner og med å hjelpe CIA med å dekke over sine forbrytelser.
I henhold til 1992 President John F. Kennedy Records Collection Act, skulle den amerikanske regjeringen frigjøre alle dokumenter om attentatet i 2017.
President Donald Trump utsatte hele utgivelsen to ganger, og president Biden har nå gjort det samme – bare noen dokumenter er frigitt mens han holder de journaler som forventes å være de mest interessante for forskerne, hemmelig.
Biden-administrasjonens unnskyldning er at JFK Records Act tillater utsettelse av offentliggjøringen av informasjonen dersom dette anses «nødvendig for å beskytte mot en identifiserbar skade på det militære forsvaret, etterretningsoperasjoner, rettshåndhevelse eller gjennomføringen av utenlandske relasjoner som er av en slik alvorlighetsgrad at den oppveier den offentlige interessen for avsløring».
Men hvilken skade kan muligens komme fra avsløring av sannheten bak drapet på en av USAs mest elskede ledere for nesten 60 år siden?
Jefferson Morley, visepresident for Mary Ferrell Foundation, som etterforsker JFK-attentatet, refererte til den nye offentliggjøringen som «humbug», og bemerket at Biden hadde autorisert utgivelsen av bare rundt 10% av de sensurerte dokumentene, den 15. desember.
«Regjeringen har aldri gitt en troverdig forklaring på attentatet», sier Morley. «Folk tror ikke på det de hører. Og når de holder tilbake 90% av dokumentene som er lovpålagt offentliggjøring, fortsetter de femti år med bedrag og svik.»[1]
Rosettasteinen i JFK Assassination Research?
Morley står bak et søksmål anlagt av Mary Ferrell Foundation, med krav om offentliggjøring av CIAs George Joannides-mappe.[2]
Joannides ble rekruttert til CIA i 1952, og kom i kontakt med Lee Harvey Oswald mens han ledet et skjult Cuba-relatert program mindre enn fire måneder før Kennedy ble skutt.[3]
Som CIAs Miami-baserte sjef for psykologiske krigføringsoperasjoner ga Joannides, ved bruk av sitt alias «Howard», $ 51 000 per måned til det kubanske studentdirektoratet, en anti-Castro-organisasjon som var del av et større skjult CIA-program kalt AMSPELL.
En del av målet med dette programmet var å infiltrere og diskreditere Fair Play for Cuba-komiteen (FPCC), en venstreorientert gruppe som fremmet en gjenoppretting av diplomatiske forbindelser mellom USA og Cuba og en akseptering av den cubanske revolusjonen.[4]
Lee Harvey Oswald var New Orleans-formannen for FPCC som ble intervjuet på fjernsyn der han forklarte organisasjonens mål og ble omtalt i lokale aviser etter å ha blitt arrestert under en slåsskamp i forbindelse med hans distribuering av løpesedler for FPCC.
Jefferson Morley foreslo i en presentasjon på National Press Club den 6. desember at arrestasjonen var en del av standard COINTELPRO [FBI Counterintelligence program] operasjonsprosedyre, der en etterretningsagent eller provokatør infiltrerte en subversiv gruppe, plantet villedende informasjon eller skapte negativ publisitet, blant annet ved å provosere rettshåndhevende myndigheter til å arrestere et medlem av gruppen.
Senator Richard Schweiker (R-PA) sa under Church-komiteens overveielser i 1975 at «overalt hvor du ser, i forhold til ham [Oswald] er det fingeravtrykk fra etterretningen.»
Oswald vokste opp uten far i et hjem i New Orleans med en kjærlighetsløs mor og fraværende bror, og hadde blitt fascinert av TV-serien I Led 3 Lives, som var løst basert på livet til Herbert Philbrick, en reklamesjef i Boston som infiltrerte det amerikanske kommunistpartiet på vegne av FBI.[5]
I 1956 ble Oswald valgt av David Ferrie, en CIA-agent involvert i anti-Castro-operasjoner som ledet frem til invasjonen av Grisebukta, til å bli med i Civil Air Patrol. I 1957, da Oswald levde ut sin barndomsfantasi, ble han trent for fremtidige spionoppdrag i Sovjetunionen av Office of Naval Intelligence (ONI) under ledelse av CIA som ung rekrutt i Marine Corps.[6]
Oswald snakket flytende russisk og arbeidet deretter ved Atsugi Naval Air Facility i Japan, den største CIA-installasjonen i verden, som ble brukt som utgangspunkt for U2 flyenes rekognoseringer over Sovjetunionen. Der hadde Oswald et Minox-kamera brukt av spioner som ennå ikke var tilgjengelig for salg i USA i 1963.[7]
Oswalds romkamerat i marinekorpset, James Botelho, som ble dommer i California, sa at Oswald ikke var kommunist eller marxist.[8]– det var et skalkeskjul – men var antisovjetisk og var på oppdrag i Russland for amerikansk etterretning.
James Wilcott, en tidligere CIA-finansoffiser, vitnet for House Select Committee on Assassinations i 1978, om at han hadde håndtert finansieringen av et CIA-prosjekt der Oswald hadde blitt rekruttert som CIA-spion, og at Oswald tjente CIA som dobbeltagent i Sovjetunionen.[9]
I New Orleans jobbet Oswald for Reilly Coffee Company, som var lokalisert i sentrum av etterretningssamfunnet i byen og var eid av William B. Reilly, en tilhenger av det CIA-sponsede kubanske revolusjonsrådet.
Forskeren Bob Katz skrev at Oswald «beveget seg i en verden av høyreorienterte og eksilkubanere [i New Orleans] som hadde vært tilknyttet byrået siden Grisebukta».[10]
Ifølge Jefferson Morley var Oswald involvert i minst fire hemmelige CIA-operasjoner i Mexico, noen av dem bare uker før JFK ble drept.[11]
Morley fortalte National Press-klubben den 6. desember at Oswalds synlighet i forbindelse med FPCC og arrestasjonen «skapte en legende». Han var på sin side den perfekte syndebukken for Kennedy-attentatet, fordi myndighetene hadde til hensikt å skylde på kommunistene.
Morley påpekte at etter Kennedy-attentatet ble FPCC oppløst, en stor seier for CIA. Utøvende myndigheter har vært motvillige til å frigi dokumentene fra Joannides-mappen, fordi de ville kaste lys over en CIA-operasjon som involverte Oswald, som ville avsløre CIAs metoder og belyse bakgrunnshistorien til at Oswald ble satt opp som syndebukk.
Dokumentene ville også avsløre at tidligere CIA-direktør Richard Helms løy for Kongressen da han hevdet at CIA hadde «sannsynligvis begrenset kunnskap om Oswald» og at CIA hadde kontroll over mediene, som gjentok desinformasjonen om at Oswald var kommunist.
Narrespill
I et eksklusivt intervju med CAM den 18. desember, karakteriserte presidenthistorikeren og den erfarne forskeren på JFK drapet, Robert Morrow dokumentutgivelsen den 15. desember som et «lurespill» i lys av den manglende utgivelsen av hundrevis av dokumenter som ville kaste lys over hvordan Oswald ble drevet av CIA.
Morrow sa at han i løpet av 14 års forskning på emnet, lærte at JFK-attentatet var den innenlandske ekvivalenten til Operation Northwoods, et falskt flagg angrep på Cuba basert på bedrag, og at Lyndon B. Johnson sto bak drapet.
Morrow sa at «Oswald elsket John F. Kennedy og var en forhåndsvalgt syndebukk.»
En viktig indikasjon er at «da de ga ut en radiomelding til alle politienheter, etter at JFK ble drept, beskrev Dallas-politiet den mistenkte som en mann [de brukte ikke Oswalds navn] som var 5’10» 165 pund – en beskrivelse av Oswald gitt av hans mor Marguerite i 1960 da hun spurte om sønnens oppholdssted, da han var bak jernteppet.»
I virkeligheten var Oswald 5’9 » og 145 pund.
Han kunne ikke ha vært skytteren fordi han ble oppdaget i 3. etasje i Texas School Book Depository – langt fra snikskytterens rede i 7. etasje – der drakk han rolig en cola, mindre enn to minutter etter JFKs mord – som var for kort tid til komme seg ned fra 7. etasje (den virkelige skytteren kom i alle fall mest sannsynlig fra den gresskledde bakken i nærheten av der Kennedys bilkortesje passerte).[12]
Dallas’ politisjef Jesse Curry, innrømmet i et intervju med Dallas Morning News i 1969: «Vi har ingen bevis for at Oswald avfyrte geværet, og har aldri hatt det. Ingen har ennå vært i stand til å plassere ham i den bygningen med et våpen i hånden.»[13]
Ifølge Morrow hadde amerikansk etterretning «manipulert Dallas Police Department», og fra begynnelsen av «drevet etterforskningen. Oswalds egen mor, Marguerite, hadde innrømmet overfor The New York Times i desember 1963 at Oswald jobbet for CIA, selv om hun måtte diskrediteres og svertes».
En sprekk i mediekonsensusen
Robert F. Kennedy jr. uttalte seg den 15. desember og tvitret at «CIAs drap på min onkel var et vellykket statskupp som vårt demokrati aldri har kommet seg fra.»
I samme tweet roste Kennedy Fox News-verten Tucker Carlson, for å drive det han kalte «den modigste nyhetssendingen på 60 år» der han anklaget CIA for å myrde JFK.
Se nyhetssending her.
Av ytterligere betydning bemerket Carlson at utbredt bruk av det fornærmende uttrykket «konspirasjonsteori» først begynte i etterkant av JFK-attentatet, der CIA med hell marginaliserte sine kritikere ved å fremme denne beskyldningen i de føyelige mediene.[14]
Tuckers far, Dick Carlson, var direktør for Voice of America under den kalde krigen, sammen med U.S. Information Agency (USIA) og Radio Marti, som kringkastet CIA-propaganda til Cuba.
I følge Robert Morrow trodde Tucker lenge på den offisielle fortellingen om Kennedy-attentatet, men har skiftet syn basert på samtalen med en kilde på innsiden (antatt å være Donald Trump), og det er «bemerkelsesverdig at en av landets mest fremtredende politiske kommentatorer gikk på TV og sa at CIA drepte JFK.»
Jefferson Morley har også nylig blitt omtalt på CNN og MSNBC, og Jim DiEugenio, en samarbeidspartner med Oliver Stone, dukket opp på Fox.
Dette er en stor sprekk i den tradisjonelle rapporteringen og mediekonsensusen om at Oswald var en ensom morder – endelig etter 60 år.
- Chelsey Cox, «JFK-dokumenter: Biden-administrasjonen beordrer utgivelse av nesten 1 500 klassifiserte mapper», Yahoo News, 15. desember 2021. ↑
- CIA hevder at alle CIA-dokumenter relatert til Mr. Joannides tidligere ble utgitt med bare mindre redaksjoner, noe som ikke ser ut til å være sant. ↑
- Joannides var også CIA-tjenestemannen som hadde til oppgave å dekke over CIAs rolle i attentatet for HSCA i 1976, som han ble utnevnt liason- bindeledd til. HSCA-rådgiver Robert Blakey sa at hvis han hadde visst om Joannides bakgrunn, ville han ha tiltalt ham. ↑
- FPCC var delvis inspirert av C. Wright Mills bok, Listen Yankee: The Revolution in Cuba (New York: Ballantine Books, 1960). ↑
- Oswalds kjæreste i New Orleans sa at dette forble Oswalds favorittprogram som voksen. ↑
- Phillip F. Nelson, LBJ: Hjernen bak JFK-attentatet (New York: Skyhorse Publishing, 2011), 334-342. David Ferrie var det første målet for New Orleans distriktsadvokat Jim Garrisons etterforskning av attentatet. Åtte vitner hadde observert Oswald i Ferries selskap, forsøke å stemme på landsbygda i Clinton, Louisiana. Natt til 22. november 1963 foretok Ferrie en merkelig tur til Texas for det påståtte formålet med innendørs skøyting. Ferrie sa på tidspunktet for attentatet at han fortsatt var i New Orleans, ansatt som etterforsker for mafiabossen Carlos Marcello. 22. februar 1967, fire dager etter at Garrisons sak ble offentliggjort, ble Ferrie funnet død i leiligheten sin. Rettsmedisineren konkluderte med at han hadde dødd i en alder av 49 år, av blodpropp, selv om Garrison mistenkte stygt spill. ↑
- Bob Katz, «Who Was Lee Harvey Oswald», i Government by Gunplay: Assassination Conspiracy Theories From Dallas to Today, Sid Blumenthal og Harvey Yazijian, red., introduksjon av Philip Agee (New American Library, 1976), 15. ↑
- Botelho fortalte Lane at hvis Oswald hadde vært kommunist, ville han ha «gått til voldelige aksjoner mot ham, og det samme ville mange av marinesoldatene i enheten». ↑
- Nelson, LBJ: Hjernen bak JFK-attentatet, 385. ↑
- Katz, «Who Was Lee Harvey Oswald», i Government by Gunplay, Blumenthal og Yazijian, red. Oswalds CIA-handler, George de Mohrenschildt, var en geolog, oljeselskapskonsulent og leder i Dallas hvite russiske samfunn, var medlem av Dallas Petroleum Club og World Affairs Council. En venn av George HW Bush, hjalp han Oswald med å få jobb i et grafisk firma som hadde kontakter med US Army Map Service og tillot Oswald å gjøre topphemmelig arbeid for den amerikanske hæren, inkludert behandling av rekognoseringsbilder av Cuba. Etter attentatet uttalte de Mohrenschildt at Oswald var en syndebukk og at FBI hadde drept Kennedy. De Mohrenschildt ble funnet skutt og drept i datterens hus i Florida etter at han offentlig avslørte at CIA hadde sanksjonert hans kontakt med Oswald. Den «offisielle» dødsårsaken var selvmord. ↑
- Jefferson Morley, Our Man in Mexico: Winston Scott og CIAs skjulte historie (Lawrence: University Press of Kansas, 2008). ↑
- Phillip F. Nelson, LBJ: Fra Mastermind til «Colossus» (New York: Skyhorse, 2014), 467. Det er verdt å merke seg at en ansatt i Book Depository, Victoria Adams, som var på trappen i det øyeblikket Oswald skulle rømme, aldri så Oswald. ↑
- Joseph McBride, Into the Nightmare: My Search For the Killers of President John F. Kennedy og Officer JD Tippit (Berkeley, CA: Hightower Press, 2013), 28. ↑
- Man kan også legge til i akademia.
Biden Protects CIA By Withholding 5,000 Critical Documents on JFK Assassination
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Signerte artikler står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Edward Snowden
twitter: https://twitter.com/Snowden?ref_src=twsrc%5Egoogle%7Ctwcamp%5Eserp%7Ctwgr%5Eauthor
YouTube video:
Edward Snowden på facebook:
https://www.facebook.com/edwardsnowdenprism/
Hentet fra steigen.no: https://steigan.no/2022/12/daniel-ellsberg-tiltal-meg-ogsa/
Daniel Ellsberg: Tiltal meg også
Daniel Ellsberg har oppfordret USA til å tiltale ham for å ha samme uautoriserte besittelse av klassifisert materiale som Julian Assange. Ellsberg følger Cryptome.org grunnleggeren, som også har invitert til tiltale, melder Joe Lauria.
Av Joe Lauria
Spesielt for Consortium News, 7. desember 2022
Pentagon Papers-varsleren Daniel Ellsberg, har fortalt det amerikanske justisdepartementet og president Joe Biden, at han er like åpen for tiltale som WikiLeaks-utgiveren Julian Assange, for å ha uautorisert besittelse av klassifisert materiale før de ble publisert av WikiLeaks, og at han ville erklære seg «ikke skyldig» fordi spionasjeloven er grunnlovsstridig.
Ellsberg avslørte denne uka til BBCs intervjuprogram Hard Talk, at Assange hadde gitt ham filene som ble lekket av den amerikanske hærens etterretningsanalytiker Chelsea Manning, for å ha en sikkerhetskopi, før de ble publisert av WikiLeaks i 2010. (Overs.uthev.)
Assange har blitt anklaget for brudd på spionasjeloven for besittelse og spredning av klassifisert informasjon og står overfor 175 år i et amerikansk fengsel dersom han blir utlevert fra Belmarsh fengselet i London.
Ellsberg er den andre personen denne måneden som står frem og ber den amerikanske regjeringen om å tiltale dem av samme grunner som Assange har blitt siktet.
«Cryptome publiserte de dekrypterte, uredigerte telegrammene fra utenriksdepartementet, den 1. september 2011, før publiseringen av telegrammene fra WikiLeaks,» skrev John Young i et innsendingsskjema fra justisdepartementet, som Young la ut på Twitter i forrige uke.
«Ingen amerikansk tjenestemann har kontaktet meg om publiseringen av de uredigerte telegrammene siden Cryptome publiserte dem,» skrev han. «Jeg ber respektfullt om at justisdepartementet legger meg til som medtiltalt i rettsforfølgelsen av Mr. Assange i henhold til spionasjeloven.»
Spionasjeloven fra 1917 fritar ikke journalister fra å motta og publisere klassifisert informasjon, som Ellsberg sier er et klart brudd på det første Grunnlovstillegget, og bør utfordres i USAs høyesterett.
Enhver som har lastet ned et klassifisert dokument fra WikiLeaks, Cryptome eller noen annen kilde, eller lagt det ut på nettet, er åpen for rettsforfølgelse i henhold til loven, noe som vil inkludere millioner av mennesker over hele verden.
Mottak og publisering av gradert informasjon er rutinearbeid for journalister ved større publikasjoner. Fem aviser samarbeidet med WikiLeaks for å publisere Mannings materiale i 2010, men bare Assange har blitt anklaget. Disse fem avisene oppfordret i forrige uke Biden-administrasjonen til å droppe anklagene mot Assange på grunn av trusselen mot det første Grunnlovstillegget.
Obama-administrasjonen nektet å tiltale Assange i 2011 fordi den forsto at den også måtte tiltale New York Times-redaktører og journalister for å ha publisert det samme materialet Assange gjorde. Det er det eneste materialet Assange ble tiltalt for.
Han ble ikke siktet for publiseringen som avslørte Central Intelligence Agencys (CIA) hackingaktiviteter i 2016, selv om det gjorde daværende CIA-direktør Mike Pompeo så rasende at Pompeo senere ba om at det ble utarbeidet planer om enten å kidnappe eller drepe Assange mens han levde under asyl i Ecuadors London-ambassade.
Trump-administrasjonen fikk deretter Assange arrestert i 2019 og siktet i henhold til spionasjeloven. Til tross for at han var en del av Obama-administrasjonen, har Biden nektet å droppe saken.
Da disse planene først ble avslørt under Assanges utleveringshøring i 2020, sa Ellsberg at regjeringen behandlet Assange verre enn han selv hadde blitt behandlet, og at den burde ha satt Assange fri.
«Det er i hovedsak den samme informasjonen som avsluttet saken min og konfronterte Nixon med riksrett, noe som førte til hans avgang!», sa Ellsberg i en e-post til Consortium News den gangen.
Rettsforfølgelsen mot Ellsberg, for å ha lekket Pentagon Papirene, endte i en mistrial: Saken ble avvist av dommeren, etter at president Richard Nixons «Rørleggere» brøt seg inn på kontoret til Ellsbergs psykiater og prøvde å finn kompromitterende informasjon mot ham, ved å stjele hans medisinske informasjon; Nixon fikk Ellsberg ulovlig avlyttet; regjeringen sa at den hadde mistet opptakene da de ble bedt om å legge dem frem under rettssaken; og regjeringen prøvde å bestikke Ellsbergs dommer med direktørstillingen i F.B.I.
Joe Lauria er sjefredaktør for Consortium News og tidligere FN-korrespondent for Wall Street Journal, Boston Globe og en rekke andre aviser, inkludert The Montreal Gazette og The Star of Johannesburg. Han var en undersøkende reporter for Sunday Times of London, en finansiell reporter for Bloomberg News og begynte sitt profesjonelle arbeid som en 19 år gammel stringer for The New York Times. Han kan nås på joelauria@consortiumnews.com og følges på Twitter @unjoe
Daniel Ellsberg: Indict Me Too
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
ARTE TV Reportage TV TV TV TV
The Extradition of Julian AssangeARTE Reportage
https://www.arte.tv/en/videos/103364-000-A/the-extradition-of-julian-assange/
WikiLeaks https://wikileaks.org/
Julian Assange
Assange extradition order issued by UK court
A magistrates court in London has issued a formal order to extradite WikiLeaks founder Julian Assange to the US to face espionage charges there, and a possible life imprisonment. Wednesday’s ruling may be appealed.
The Westminster Magistrates’ Court decision reverses its previous ruling that denied the US extradition to the US based on Assange’s poor mental state and the harsh conditions in American high-security prisons. UK Home Secretary Priti Patel will need to authorize the extradition before it can be executed.
WikiLeaks editor-in-chief Kristinn Hrafnsson said the UK court was issuing a “death sentence” to Assange by passing its decision. He is facing up to 175 years in prison under the espionage charges he faces in the US indictment.
The legal team defending Assange said it will make representations to Secretary Patel, asking for a chance to make an appeal against the court order. The lawyers said they may appeal to the High Court, even if the secretary grants the extradition.
The previous British rejection of the extradition request was issued by the same court in January 2021. The American side successfully appealed the decision by challenging the testimony of defense experts, and by offering to give formal assurances that Assange would not be put under the worst security regime during his prosecution in the US.
Assange, who is best known for his organization’s pro-transparency activism and its publication of leaked classified documents, which has exposed the dark secrets of many governments, has been in British custody since April 2019. He is kept at the high-security Belmarsh prison, dubbed “British Guantanamo” for its role as the incarceration site of the most dangerous criminals in the UK. He had previously spent seven years locked inside Ecuador’s embassy in London, before a new government in Quito revoked his asylum.
During his self-exile at the embassy, the US unsealed its case against Assange and filed a request to the UK to hand him over for prosecution.
The prosecution in Britain has sparked international criticism against the British government by advocates of media freedom. Assange supporters see him as a prisoner of conscience, who is being persecuted by Washington and London for his work as a publisher. The precedent sends a chilling message to any journalist wishing to investigate misconduct by Western governments that their lives may be ruined in retribution, critics said.
On March 23, Assange married Stella Moris, with whom he has two children. The ceremony was conducted inside the prison, and only a limited group of people was allowed to attend.
Julian Assange has been a target for the US since 2010, when Wikileaks published a trove of State Department cables and Pentagon documents that depicted alleged war crimes committed by US forces in Afghanistan and Iraq. He has been accused of attempting to hack Pentagon computers and has been charged under the Espionage Act, which prohibits obtaining information related to national defense which can be used to undermine US interests or benefit foreign nations.
Assange has denied all the charges against him, with his legal defense team arguing that he had not been under US jurisdiction and had engaged in completely legal journalism. They also deny allegations of conspiring to hack Pentagon computers, insisting that the case is based on discredited testimony of the convicted Icelandic criminal ‘Siggi the Hacker’.
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/5nqr71/strafforfoelgningen-av-julian-assange-truer-ytringsfriheten
Strafforfølgningen av Julian Assange truer ytringsfriheten
-
Mads Andenæs
Professor, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo -
Eirik Vold
Politisk rådgiver
Også det norske demokratiet svekkes om vi nektes tilgang på informasjon som den fra Wikileaks.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Wikileaks-grunnlegger Julian Assange risikerer å dø i et amerikansk fengsel for en påstått «forbrytelse». En «forbrytelse» som er identisk med Aftenpostens publisering av Wikileaks-dokumentene.
Det truer ytringsfriheten i hele verden. Også i Norge.
I 2019 ble Assange arrestert for andre gang i Storbritannia. USA vil straffe ham for å ha publisert dokumenter som har avslørt krigsforbrytelser, drap på journalister, tortur og amerikansk innblanding i andre lands demokratier.
FNs spesialrapportører for ytringsfrihet og tortur og FNs arbeidsgruppe mot vilkårlig fengsling har fastslått at Assange allerede er blitt utsatt for vilkårlig fengsling og psykisk tortur gjennom flere år.
Trusselen mot ytringsfriheten verden over er fraværende i norsk mediedekning.
Mulighet til å beskytte ytringsfriheten
Ett viktig skille mellom demokratier og autoritære styresett er dette: I demokratier beskyttes de som avslører forbrytelser og maktmisbruk, fra myndighetene. Myndighetene stilles til ansvar.
Mange autoritære regimer straffer kritikere i eget land. Hittil er det bare USA som straffeforfølger utgivere fra andre land i andre stater, og dessuten strengere enn egne borgere.
Wikileaks er ikke en amerikansk organisasjon. Assange er ikke amerikansk statsborger. Han oppholdt seg heller ikke i USA da informasjonen ble publisert, eller da han ble arrestert.
Presedensen USA nå etablerer, innskrenker derfor muligheten alle andre stater har til å beskytte ytringsfriheten på eget territorium.
Flere autoritære stater vil benytte seg av den nye muligheten USA nå skaper for å rettsforfølge journalistisk virksomhet på tvers av landegrensene.
Assange kan bli den første
Den amerikanske høyesteretten har ikke gitt utlendinger den samme beskyttelsen gjennom grunnlovsrettene som amerikanske statsborgere.
Amerikanske påtalemyndigheter vil hevde at det første grunnlovstillegget (First Amendment) om ytringsfriheten ikke beskytter Assange for handlinger begått i utlandet som australsk statsborger.
Assange ble i fjor tiltalt for spionasje. Det kom i tillegg til anklagen om at han hjalp varsleren Chelsea Manning å hacke databaser uten å avsløre identiteten sin.
Manning ble dømt til 35 års fengselsstraff. Men ingen på utgiver- eller pressesiden er dømt for spionasje for å offentliggjøre opplysninger. Assange kan bli den første.
Rydd forsiden
Retten til informasjon er grunnleggende. Wikileaks har bidratt til en rekke viktige saker i Stortinget de seneste årene. Eksempler er avsløringene av hemmelig amerikansk påvirkning for å øke Norges bidrag i Afghanistan-krigen og for å velge det amerikanske kampflyet F-35.
Daværende Senterparti-leder Liv Signe Navarsete uttalte at Stortinget fikk mer informasjon fra Wikileaks enn fra regjeringen om forhandlingene om en inngripende frihandelsavtale.
Også det norske demokratiet svekkes om vi nektes tilgang på slik informasjon.
Aftenposten trykket nylig en protest mot kinesiske myndigheters angrep på avisen Apple Daily. Vi stiller oss bak den protesten og ber Aftenposten rydde forsiden på samme måte. Denne gangen for å be USA og Storbritannia avslutte forfølgelsen av Wikileaks før skaden på ytringsfriheten blir uopprettelig.
https://www.aftenposten.no/verden/i/eKWlaM/julian-assange-for-nybegynnere-en-kynisk-spion-eller-et-fyrtaarn-for-y
Julian Assange for nybegynnere: En kynisk spion eller et fyrtårn for ytringsfriheten?
Fortjener Julian Assange opptil 175 år i fengsel? Bør han utleveres fra Storbritannia til USA. Frontene er bitre i rettssaken som startet i London denne uken.
-
Journalist
I ti år har Julian Assange hatt juridisk trøbbel hengende over hodet. Denne gang handler det om at USA kan få ham utlevert fra britene. Amerikanerne vil stille ham for retten for datainnbrudd og spionasje.
Rabalderet i og utenfor Londons legendariske rettsbygning Old Bailey er ventet å vare i fire uker fremover. Tirsdag fikk Assange påpakning av dommeren etter utbrudd i rettssalen. Han ble advart om at saken kan holdes uten at han er til stede.
Trenger du en påminnelse om de juridiske krumspringene i denne saken? Her er en enkel og kortfattet oversikt:
Hvem er Assange?
Han er en 49 år gamle australskfødt aktivist, dataprogrammerer og hacker. Assange grunnla Wikileaks, en organisasjon som publiserer hemmelige dokumenter, i 2006.
Når dukket han opp?
Assange ble for alvor et kjent navn på verdensscenen da Wikileaks våren 2010 publiserte et filmklipp. Der kunne man se at amerikanske soldater i et helikopter skjøt og drepte journalister og andre uskyldige sivile i Irak.
Samme år publiserte organisasjonen store mengder graderte militære rapporter fra krigene i Afghanistan og Irak og fra fangeleiren Guantánamo. 250.000 interne notater fra amerikanske ambassader ble også offentliggjort.
Hvordan ble lekkasjene mottatt?
Dokumentene avdekket drap på uskyldige, mishandling og tortur av fanger og andre grove overtramp. Wikileaks fikk ros for avsløringene.
Samtidig offentliggjorde Wikileaks store mengder rådata uten å ha gått gjennom opplysningene først. Dermed kom kritikken. De satte personer i livsfare, ble det sagt. For eksempel gjaldt dette amerikanske agenter utenlands eller sivile afghanere som hadde hjulpet USA i krigen mot Taliban.
Når startet de juridiske problemene?
USA skal ha startet etterforskning av Assange kort tid etter at dokumentene ble publisert. Assanges rettslige trøbbel startet likevel med noe helt annet. I august 2010 ble han anklaget for voldtekt i Sverige.
Denne saken verserte av og på i det svenske rettssystemet helt frem til 19. november i fjor. Da la svensk påtalemyndighet den i skuffen for godt, noe de begrunnet med at bevisene over tid var blitt svekket.
Men satt han ikke årevis i en ambassade?
Jo. I juni 2012 søkte han asyl i Ecuadors ambassade, som ligger rett bak Harrod’s-varehuset i London. Dette gjorde han for å unngå utlevering til Sverige. Der bodde Assange helt til april 2019. Da mistet han sin asylstatus og ble arrestert av britisk politi.
Britene vil ha tak i ham fordi han hadde unndratt seg avgjørelser fra en britisk domstol i saken overfor Sverige.
USA ville dessuten ha ham utlevert. Dette var den første offentlige bekreftelsen på at han var etterlyst av USA.
Hvorfor vil USA ha ham?
De hemmeligstemplede amerikanske dokumentene Wikileaks publiserte var blitt lekket til dem av Chelsea Manning, en etterretningsanalytiker i USAs hær ved en base i Irak.
Manning, som var sikkerhetsklarert til «strengt hemmelig», ble spiondømt. Hun sonet syv år. Resten av straffen på 35 år ble ettergitt av president Barack Obama.
Journalister publiserer jevnlig informasjon som er gradert og som de dermed må ha fått fordi noen har brutt loven. USAs påtalemyndighet mener Assanges tilfelle skiller seg fra slike saker. Ifølge rettspapirene mener de at han aktivt påvirket Manning og hjalp henne i arbeidet med å stjele dokumenter.
Strafferammen for det Assange er anklaget for, er opptil 175 år i fengsel.
Hacket Wikileaks valget i 2016?
Nei, men russisk etterretning skal ha utnyttet Julian Assange og Wikileaks for å sverte Hillary Clinton og hjelpe Donald Trump foran valget i 2016. Det hevder i hvert fall en 966 siders rapport fra en republikanskledet senatskomité.
Ifølge rapporten ble interne e-poster i Det demokratiske partiet stjålet av russisk militær etterretning og deretter publisert av Wikileaks. Rapporten argumenterer også med at Wikileaks og Assange har formelle forbindelser til det russiske propagandaapparatet.
Wikileaks’ rolle i det forrige presidentvalget ble også omtalt i rapporten tidligere FBI-direktør Robert Mueller skrev etter å ha etterforsket Trump-kampanjens forbindelser til Russland.
Anklagene om innblanding i 2016-valget er ikke en del av utleveringssaken.
Hva skjer nå i London?
Saken om Wikileaks-gründeren skal utleveres til USA er ventet å pågå i fire uker. Deretter vil det trolig ta noen uker eller måneder før avgjørelsen er klar. Etter dette ligger det an til anke uansett hvem som vinner frem.
Det er ventet et jevnt trykk fra støttespillere mens dette pågår. Mandag forsøkte Assanges advokater forgjeves å få utsatt saken. Da dukket noen titalls tilhengere opp, blant dem moteskaperen Vivienne Westwood.
– Julian Assange er bryteren, han setter lyset på all korrupsjon i verden, sa hun til reportere på stedet.
Flere grupper som støtter Assange, deriblant ytringsfrihetsorganisasjonen PEN, ble utestengt fra rettshøringene mandag.
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/6jgWJ3/aftenposten-burde-tydeligere-forsvare-assange-rune-ottosen
Aftenposten burde tydeligere forsvare Assange | Rune Ottosen
-
Rune Ottosen
Nestleder, Norsk PEN
Aftenposten burde stå opp for mannen som gjennom Wikileaks fremskaffet materiale om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Sjefredaktør Trine Eilertsen sier i et intervju med egen avis 20. januar at hun ikke kjenner seg igjen i Eva Jolys kritikk av mediene i deres mangel på forsvar for Julian Assange. «Vi har dekket saken hele tiden, med ulik intensitet, som i alle saker. Det er ikke riktig at saken er glemt, sier hun.»
Eilertsen underslår dermed Aftenpostens historiske forhold til Assange. Hun burde heller stå opp for mannen som gjennom Wikileaks fremskaffet materiale om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan som Aftenposten brukte.
Ifølge Eilertsen driver de ikke med kampanjer. Men Aftenposten kan vel være tydelige på kommentarplass?
Utydelige kommentarer
Aftenpostens redaktører og kommentatorer har kommet med flere utydelige kommentarer om Assange det siste året. Tidligere sjefredaktør Espen Egil Hansen hevdet for eksempel i Aftenposten 25. mai i fjor at Assanges arbeidsmetode i samarbeidet med Chelsea Manning var «høyst tvilsom både etisk og juridisk».
Harald Stanghelle går enda lenger i et innlegg i Aftenposten 14. mai 2019 og kaller Assange «Helten som ble demokratiets fiende».
Assanges rettssikkerhet
Både påstanden om hacking og at Assange skal ha gått «russernes ærend», slik Stanghelle påstår, ble belyst i en distriktsdomstol i New York sommeren 2019.
Dommeren fastslo at det er bevist at Russland sto bak tyveri av dokumenter, men at det ikke finnes bevis for at Assange og Wikileaks har noe med det å gjøre. Dommen understreker at det ikke er forbudt å publisere materiale som andre har skaffet til veie på ulovlig vis.
Eva Jolys kronikk i Aftenposten er en oppfordring til oss alle om å bruke vårt moralske og etiske kompass og se på de prinsipielle og humanitære sidene av saken. I tillegg er det også spørsmål om Assanges rettssikkerhet i en sårbar situasjon.
Bør ikke dette også vektlegges i større grad av Aftenposten? Han er mannen som skaffet til veie innhold som avisen vant en pris for å ha formidlet. Det er dette han nå står tiltalt for.
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/qLQ7Wg/assanges-publisering-av-krigens-sanne-ansikt-er-sakens-kjerne-rune-o
Assanges publisering av krigens sanne ansikt er sakens kjerne | Rune Ottosen
-
Rune Ottosen
Nestleder, Norsk PEN
Man trenger ikke like Assange eller støtte alt han har gjort, for å ha hovedfokus på det prinsipielle ved saken.
Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Harald Stanghelle skriver i sin kommentar om Assange-saken at det er «ubegripelig» at jeg kaller det «støy og avsporing» at jeg vil holde meg til de prinsipielle sidene rundt en mulig utlevering av Assange til USA.
Tiltalen mot Assange dreier seg om omstendighetene rundt lekkasjer av store mengder dokumenter som for alltid vil endre historien om krigføringen i Irak og Afghanistan.
Kunne ikke ignoreres
De som i maktens korridorer tok beslutningen om disse overgrepene, er naturlig nok rasende over at Wikileaks bidro til å gjøre ugjerningene kjent for omverdenen.
Omfanget av uhyrlighetene var så stor at de ikke kunne ignoreres.
Derfor skrev også store aviser som New York Times, The Guardian, Le Monde, El Pais og Aftenposten om dette over en lang en periode og fikk mange avslørende saker på trykk.
Bør ikke Aftenposten som avis også mene noe om utleveringen av Assange til USA? I 2011 fikk Aftenposten-journalister Schibstedprisen «Årets Skup» for omtalen av Wikileaks-avsløringene. I begrunnelsen kom det frem at over 200 saker var blitt publisert som resultat av lekkasjer fra Wikileaks, og at disse sakene hadde fått «store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt».
At Aftenposten samme år brøt alt samarbeide med WikiLeaks på et etisk grunnlag, har jeg tidligere uttrykt forståelse for.
Harald Stanghelle: Helten som ble demokratiets fiende
Ville hevne seg på Manning
USA ville hevne seg på varsleren Chelsea Manning som lekket til Assange. Derfor fikk Manning 35 års fengsel for å ha fortalt verden sannheten. Også derfor har USA hele tiden forsøkt å få Assange fengslet.
President Obama droppet tiltalen mot Aassange fordi hans juridiske rådgivere overbeviste ham om at da måtte New York Times og andre som hadde publisert materialet også tiltales. Siden Manning nekter å vitne i en ny sak mot Assange, har hun igjen blitt arrestert, sluppet fri midlertidig og fengslet på nytt
16. mai.
Den nye tiltalen mot Assange er designet slik at man får fokus på de tekniske omstendighetene rundt lekkasjene (hjelp til et passord) og ikke innholdet i publiseringene. De fleste vil likevel forstå at det er hva Manning og Assange fortalte omverdenen den gang som ligger til grunn for tiltalen.
- Bakgrunn:
Assanges syv år i Ecuadors ambassade er over. Nå kan han bli utlevert til USA.
Tilbakeslag for ytringsfriheten
Utenriksminister Mike Pompeo gjorde det klart alt da han var CIA-sjef i 2016–2017 at han ville ha Assange utlevert og straffet.
Hvis en australsk statsborger kan bli utlevert til USA av en britisk domstol for publisistisk virksomhet, vil dette være et skremmende tilbakeslag for ytringsfriheten i global målestokk.
Derfor har mange, deriblant PEN internasjonalt, og Norsk PEN så vel som Svensk PEN, engasjert seg i saken.
Stanghelle bruker også spalteplass på senere omstendigheter rundt lekkasjer fra Wikileaks og hvilke mulige konsekvenser dette hadde for presidentvalget i USA. Dette mener ikke Norsk PEN noe om fordi dette er forhold som domstolene må behandle.
Assange selv har sagt at det ikke er russiske myndigheter som er hans kilde. Stanghelle hevder at fakta viser noe annet, men viser for øvrig ikke til hvilke fakta han besitter.
Uskyldig inntil det motsatte er bevist
For Norsk PEN er også dette saken om utlevering til USA uvedkommende. Det samme gjelder den gjenopptatte etterforskningen fra svenske myndigheter om påståtte seksuelle overgrep mot to kvinner.
Norsk PEN mener ikke noe om en utlevering til Sverige i denne saken. Men også her bør mediene legge til grunn at Assange er uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Stanghelle er enig i at Assange ikke bør utleveres til USA. Det er det viktigste. Han tegner et lite flatterende bilde av Assanges adferd. Men man trenger ikke like Assange eller støtte alt han har gjort, for å ha hovedfokus på det prinsipielle ved saken.
Uenige om filleristing: Må henlegge saker hvor babyer har hodeskader
Den opphetede ekspertkrangelen har ført til at påtalemyndigheten ikke lenger mener de har nok bevis i saker hvor de mistenker barnemishandling.
– Er det noe vi ikke ønsker, så er det justismord.
Det sier den erfarne Kripos-etterforskeren Kåre Svang til NRK. Han har i mange år jobbet med vold, overgrep og drap på barn.
NRK har i en rekke saker de siste årene fortalt om den faglige striden rundt filleristing.
Spørsmålet er om hodeskadene i slike saker nødvendigvis må stamme fra vold og risting – eller om det kan finnes andre forklaringer. Fagmiljøene i Norge er delt.
Denne betente og polariserte ekspertdebatten rundt filleristing skaper stor usikkerhet for politiet som etterforsker disse sakene med babyer som har alvorlige hodeskader.
– Problemet oppstår når du har uenighet blant sakkyndige. Hvis man ikke er sikker på om et barn er utsatt for en voldelig og kriminell handling, sier Svang.
Få andre bevis
I disse såkalte filleristingssakene er de medisinske konklusjonene svært viktige. Det finnes ofte ikke mange andre bevis, og det er sjelden vitner i disse sakene som handler om spedbarn.
– Derfor må man bygge saken mye større grad på medisinske konklusjoner enn i en «voksensak», påpeker Svang.
Skal politiet og påtalemyndigheten gå videre med en straffesak, må de være overbevist om at skadene skyldes vold og andre straffbare handlinger.
Og de må være sikre på at bevisene holder i en rettssak, sier Kripos-etterforskeren.
– Hvis det er sprik i medisinske konklusjoner, så har ikke politiet det bevisgrunnlaget de skal ha for å ta ut en tiltale. Da vil det være riktig å henlegge saken.
Flere saker har blitt henlagt
I august 2021 besluttet Riksadvokaten at saken mot et foreldrepar fra Ringerike skulle henlegges etter bevisets stilling. De var siktet for å ha filleristet sin 11 uker gamle datter, slik at hun døde av skadene.
I april 2022 skjedde det igjen: Riksadvokaten kom frem til at saken mot to fosterforeldre i Levanger måtte legges bort etter en omfattende etterforskning.
Fosterfaren var siktet for å ha filleristet sin fem måneder gamle fostersønn slik at babyen døde av skadene. Saken ble henlagt etter bevisets stilling.
Påtalemyndigheten manglet objektive bevis som kunne underbygge mistanken om at babyen hadde blitt filleristet, forteller statsadvokat Kaia Strandjord til NRK.
– For eksempel blåmerker på barnet, eller eventuelt andre som har vært til stede som kunnet ha uttalt seg om voldsbruk. Dessuten var skadene på barnet ikke helt entydige, sier Strandjord.
– Hvordan har den faglige uenigheten om filleristing blant sakkyndige påvirket påtalemyndighetens arbeid med slike saker?
– Kravene til bevis er skjerpet. Vi må ha ut og søke flere bevis og holdepunkter for å kunne konstatere at det har skjedd en filleristing.
Retten: Kan ikke trekke sikre slutninger
I desember 2022 ble en far i 30-årene frikjent av Borgarting lagmannsrett etter å ha vært tiltalt for å ha filleristet og skadet sin tre måneder gamle sønn seks år tidligere.
Hele 17 eksperter måtte forklare seg for rettens syv dommere.
Lagmannsretten påpekte i dommen at mekanismen mellom de ulike hodeskadene og filleristing ikke er kjent:
«Det er også et moment at det vitenskapelige grunnlaget er under utvikling. Ved videre forskning kan sannsynligheten for at de tre nevnte funnene skyldes filleristing enten styrkes eller svekkes. Noen sikre slutninger kan det derfor ikke trekkes på det nåværende tidspunkt. Det foreligger etter flertallets vurdering ingen ytre funn hos [sønnen] som underbygger at [faren] har filleristet [sønnen].»
Forsvarsadvokatene Henriette Willix og Frode Sulland mener at rettens avgjørelse bør få betydning for andre lignende saker.
– Både for saker som har vært pådømt, men også for saker som nå ligger til etterforskning hvor det er disse funnene man har å basere seg på. Det er for usikkert, og det sier lagmannsretten klart i sin dom, sier Willix til NRK.
Flere filleristingssaker er begjært gjenopptatt
Nylig fortalte NRK historien om den tidligere dagmammaen Rita (53) som kjemper for sjansen til å renvaske seg.
Hun er dømt for å ha drept ett år gamle Martine i 2006, og soner fortsatt sin fire år lange fengselsdom. Rita har sendt inn sin andre begjæring om gjenopptakelse til Gjenopptakelseskommisjonen.
I tillegg til Rita vet NRK om tre andre domfelte i lignende saker som har sendt inn begjæringer til Gjenopptakelseskommisjonen den siste tiden:
- En far som ble dømt til ett års fengsel av Borgarting lagmannsrett for å ha filleristet sin fire måneder gamle sønn
- En far som ble dømt til ti måneders fengsel i Gulating lagmannsrett for å ha filleristet sin seks uker gamle sønn
- En mor som ble dømt til ett års fengsel av Eidsivating lagmannsrett for å ha filleristet sin to måneder gamle sønn
Les også:Slik er den internasjonale krangelen om «Shaken baby syndrome»
Les også:Kritisk til at de samme sakkyndige blir brukt av domstolene i filleristingssaker
Hei! Har du lyst til å dele noen umiddelbare tanker? Eller har du konkrete tips som vi bør kikke nærmere på? Ta gjerne kontakt.
Vi er en gruppe NRK-reportere som har rapportert om denne tematikken siden 2018, og vi arbeider med å avdekke eventuelle justisfeil innenfor dette feltet i rettsvesenet.
Signal: +47 970 14 290
