«USA bør være en kraft for fred i verden.» Et opprop for fred i Ukraina fra amerikanske militære og nasjonale sikkerhetseksperter.

Det følgende er teksten til en helsides annonse fra Eisenhower Media Network i New York Times  16.mai 2023.

Den er signert av fremtredende militært og nasjonalt sikkerhetspersonell

Krigen mellom Russland og Ukraina har vært en absolutt katastrofe. Hundretusener er drept eller skadet. Millioner er drevet på flukt. Miljøødeleggelser og økonomisk ødeleggelse har vært ukalkulerbare. Fremtidige ødeleggelser kan bli eksponentielt større etter hvert som atommaktene kryper stadig nærmere åpen krig.

Vi tar avstand fra volden, krigsforbrytelsene, vilkårlige rakettangrep, terrorisme og andre grusomheter som er en del av denne krigen. Løsningen på denne sjokkerende volden er ikke mer våpen eller mer krig, med deres garanti for ytterligere død og ødeleggelse.

Som amerikanere og nasjonale sikkerhetseksperter oppfordrer vi president Biden og Kongressen til å bruke all sin makt til raskt å avslutte krigen mellom Russland og Ukraina gjennom diplomati, spesielt gitt de alvorlige farene for militær eskalering som kan vokse ut av kontroll.

For seksti år siden gjorde president John F. Kennedy en observasjon som er avgjørende for vår overlevelse i dag.

«Mens vi forsvarer våre egne vitale interesser, må atommaktene avverge alle konfrontasjonene som fører til at en motstander velger enten en ydmykende retrett eller en atomkrig. Å vedta en slik kurs i atomalderen ville bare være bevis på fallitten til vår politikk – eller et kollektivt dødsønske for verden.»

Den umiddelbare årsaken til den katastrofale krigen i Ukraina er Russlands invasjon. Ikke desto mindre tjente planene og handlingene for å utvide NATO til Russlands grenser til å provosere russisk frykt. Og russiske ledere understreket dette faktum i 30 år. En fiasko i diplomatiet førte til krig. Nå haster det med diplomati for å få slutt på krigen mellom Russland og Ukraina før den ødelegger Ukraina og setter menneskeheten i fare.

Potensialet for fred

Russlands nåværende geopolitiske uro stammer  fra  minner om invasjon fra Karl den XII, Napoleon, ‘der Kaiser’ og Hitler. Amerikanske tropper var en del av den allierte invasjonsstyrken som intervenerte uten hell mot den vinnende siden i Russlands borgerkrig etter første verdenskrig. Russland ser Natos ekspansjon og tilstedeværelse på sine grenser som en direkte trussel. USA og Nato ser bare forsiktig beredskap. I diplomatiet må man prøve å se med strategisk empati og prøve å forstå sine motstandere. Dette er ikke svakhet: det er visdom.

Vi avviser ideen om at diplomater, som søker fred, må velge side, i dette tilfellet enten Russland eller Ukraina. Når vi fremmer diplomati, velger vi fornuftens side. Av medmenneskelighet. Av fred.

Vi mener president Bidens løfte om å støtte Ukraina «så lenge det tar» er en lisens til å fremme dårlig definerte og til slutt uoppnåelige mål. Det kan vise seg å bli like katastrofalt som president Putins beslutning i fjor om å starte sin kriminelle invasjon og okkupasjon. Vi kan ikke og vil ikke støtte strategien med å bekjempe Russland til den siste ukrainer.

Vi taler for en meningsfull og ekte forpliktelse til diplomati, spesielt en umiddelbar våpenhvile og forhandlinger uten noen diskvalifiserende eller uoverstigelige forutsetninger.  Bevisste provokasjoner fremprovoserte krigen mellom Russland og Ukraina. På samme måte kan bevisst diplomati sette en stopper for det.

USAs handlinger og Russlands invasjon av Ukraina

Da Sovjetunionen kollapset og den kalde krigen tok slutt, forsikret amerikanske og vesteuropeiske ledere sovjetiske og deretter russiske ledere om at NATO ikke ville ekspandere mot Russlands grenser.  «Det ville ikke være noen forlengelse av … NATO en tomme mot øst,» formidlet USAs utenriksminister James Bakertil Sovjetunionens leder Mikhail Gorbatsjov 9. februar 1990. Lignende forsikringer fra andre amerikanske ledere, så vel som fra britiske, tyske og franske ledere på 1990-tallet, bekrefter dette.

Siden 2007 har Russland gjentatte ganger advart om at NATOs væpnede styrker ved russiske grenser var uakseptable – akkurat som russiske styrker i Mexico eller Canada ville være uakseptable for USA i dag, eller som sovjetiske raketter på Cuba var i 1962. Russland pekte videre på Natos ekspansjon i Ukraina som spesielt provoserende.

Å se krigen gjennom Russlands øyne

Vårt forsøk på å forstå det russiske perspektivet på krigen støtter ikke invasjonen og okkupasjonen, og det betyr heller ikke at russerne ikke hadde noe annet valg enn denne krigen.

Men akkurat som Russland hadde andre alternativer, så hadde USA og NATO det til dette øyeblikket.

Russerne gjorde sine røde linjer klare. I Georgia og Syria beviste de at de ville bruke makt for å forsvare disse linjene. I 2014 viste deres umiddelbare overtakelse av Krim, og deres støtte til separatistene i Donbas, at de mente alvor med sitt engasjement for å forsvare sine interesser. Hvorfor dette ikke ble forstått av ledelsen i USA og NATO er uklart; Inkompetanse, arroganse, kynisme eller en forrædersk blanding av alle tre er sannsynligvis medvirkende faktorer.

Igjen, selv da Den kalde krigen tok slutt, advarte amerikanske diplomater, generaler og politikere om farene ved å utvide NATO til Russlands grenser og om skadelig innblanding i Russlands innflytelsessfære. De tidligere regjeringsrepresentantene Robert Gates og William Perry utstedte disse advarslene, og det samme gjorde de ærverdige diplomatene George Kennan, Jack Matlock og Henry Kissinger. I 1997 skrev femti ledende amerikanske utenrikspolitiske eksperter et åpent brev til president Bill Clinton, og rådet ham til ikke å utvide NATO, og kalte det «en politisk feil av historiske proporsjoner.» President Clinton valgte å ignorere disse advarslene.

Viktigst for vår forståelse av hybris og machiavellistisk beregning i amerikanske beslutningsprosesser rundt Russland-Ukraina-krigen er avvisningen av advarslene fra Williams Burns, den nåværende sjefen for Central Intelligence Agency. I et telegram  til utenriksminister Condoleezza Rice i 2008 skrev Burns,mens han var ambassadør til Russland, om Nato-utvidelse og ukrainsk medlemskap:

«Ukrainas og Georgias Nato-ambisjoner berører ikke bare en sensitiv nerve i Russland, de reiser også alvorlig bekymring for konsekvensene for stabiliteten i regionen. Russland opplever ikke bare omringing og forsøk på å undergrave Russlands innflytelse i regionen, men frykter også uforutsigbare og ukontrollerte konsekvenser som vil ramme russiske sikkerhetsinteresser alvorlig. Eksperter sier at Russland er spesielt bekymret for at det sterkt splittede synet i Ukraina om Nato-medlemskap, der store deler av det etnisk-russiske samfunnet er imot medlemskap, kan føre til skarp splittelse, med makt eller i verste fall borgerkrig. I så fall må Russland bestemme seg for om de skal gripe inn; en beslutning som Russland ikke ønsker å måtte ta.»

Hvorfor insisterte USA på å utvide NATO til tross for slike advarsler? Resultatet av våpensalget var en viktig faktor. Konfrontert med motstand mot NATO-utvidelse, dannet en gruppe neokonservative og toppledere fra amerikanske våpenprodusenter den amerikanske komiteen for å utvide NATO. Mellom 1996 og 1998 brukte de største våpenprodusentene 51 millioner dollar (94 millioner dollar i dag) på lobbyvirksomhet og millioner mer på kampanjebidrag. Med denne sjenerøsiteten ble NATOs utvidelse raskt en gjennomført avtale, hvoretter amerikanske våpenprodusenter solgte våpen for milliarder av dollar til de nye NATO-medlemmene.

Så langt har USA sendt militært utstyr og våpen til en verdi av 30 milliarder dollar til Ukraina, med total bistand til Ukraina på over 100 milliarder dollar. Krig, har det blitt sagt, er en skitten virksomhet, en virksomhet som er svært lønnsom for noen få utvalgte.

Avslutningsvis er NATOs utvidelse et viktig element i en militarisert amerikansk utenrikspolitikk. Den er preget av unilateralisme med regimeskifte og forebyggende krig. Mislykkede kriger, senest i Irak og Afghanistan, har ført til nedslakting og ytterligere konfrontasjon, en hard realitet skapt av USA selv. Krigen mellom Russland og Ukraina har åpnet en ny arena for konfrontasjon og nedslakting. Denne virkeligheten er ikke helt vår egen skapelse, men det kan godt være vår undergang hvis vi ikke dedikerer oss til å skape en diplomatisk løsning som stopper drapene og reduserer spenningen.

La oss gjøre Amerika til en styrke for fred i verden.

Les mer på www.EisenhowerMediaNetwork.org

Signert av

• Dennis Fritz, direktör, Eisenhower Media Network; Command Chief Master Sergeant, US Air Force (pensjonist)
• Matthew Hoh, visedirektør, Eisenhower Media Network; Tidligere offiser i Marinekorpset og stats- og forsvarsoffiser.
• William J. Astore, oberstløytnant, US Air Force (pensjonert)
• Karen Kwiatkowski, oberstløytnant, US Air Force (pensjonert)
• Dennis Laich, generalmajor, US Army (pensjonert)
• Jack Matlock, USAs ambassadør til Sovjetunionen, 1987–91; forfatter av Reagan and Gorbatsjov: How the Cold War Ended
• Todd E. Pierce, major, justisminister, US Army (pensjonert)
• Coleen Rowley, spesialagent, FBI (pensjonist)
• Jeffrey Sachs, universitetsprofessor ved Columbia University
• Christian Sörensen, tidligere arabisk lingvist, US Air Force
• Chuck Spinney, pensjonert ingeniør/analytiker, forsvarsminister
• Winslow Wheeler, nasjonal sikkerhetsrådgiver for fire republikanske og demokratiske USA
• Lawrence B. Wilkerson, oberst, US Army (pensjonert)
• Ann Wright, oberst, US Army (pensjonert) og tidligere amerikansk diplomat

Tidslinje

1990 – USA forsikrer Russland om at NATO ikke vil ekspandere mot grensen. «Det ville ikke være noen forlengelse av … Nato en tomme mot øst», sier USAs utenriksminister James Baker.

1996 – Amerikanske våpenprodusenter danner komiteen for å utvide NATO, og bruker over 51 millioner dollar på lobbyvirksomhet i Kongressen.

1997 – 50 utenrikspolitiske eksperter, inkludert tidligere senatorer, pensjonerte militære offiserer og diplomater, signerer et åpent brev som sier at NATOs utvidelse er «en politisk feil av historiske proporsjoner.»

1999 – NATO tar Ungarn, Polen og Tsjekkia inn i NATO. USA og NATO bomber Russlands allierte Serbia.

2001 – USA trekker seg ensidig fra ‘Anti-Ballistic Missile Treaty’.

2004 – Ytterligere syv østeuropeiske land blir med i NATO. NATO-soldater er nå direkte på Russlands grense.

2004 – Det russiske parlamentet vedtok en resolusjon som fordømte NATO-utvidelsen. Putin svarte med å si at Russland ville «bygge vår forsvars- og sikkerhetspolitikk deretter».

2008 – NATO-ledere kunngjorde planer om å bringe Ukraina og Georgia, også på Russlands grenser, inn i NATO.

2009 – USA annonserte planer om å sette opp rakettsystemer i Polen og Romania.

2014 – Ukrainas lovvalgte president Viktor Janukovitsj flyktet fra vold [fra Maidan-kuppet] til Moskva. Russland ser på fjerningen som et kupp fra USA og NATO-land.

2016 – USA starter troppeoppbygging i Europa.

2019 – USA trekker seg ensidig fra Intermediate Nuclear Forces Treaty.

2020 – USA trekker seg ensidig fra Open Skies-traktaten.

2021 – Russland kommer med  forhandlingsforslag, samtidig som de sender flere styrker til grensen til Ukraina. Tjenestemenn fra USA og NATO avviser de russiske forslagene umiddelbart.

24. februar 2022 – Russland invaderer Ukraina og starter krigen mellom Russland og Ukraina.

Denne annonsen gjenspeiler synspunktene til underskriverne. Betalt av Eisenhower Media Network, et prosjekt av People Power Initiatives.

The U.S. Should Be a Force for Peace in the World

Oversatt til norsk for steigan.no av Bertil Carlman.

Kommentar:

Vi har altså en situasjon der amerikanske militære som vet hva krig er, ber om fred og sier nei til mer våpen til Ukraina, mens partier som SV og Rødt, som knapt vet hva krig er, går i spissen for massiv våpeneksport.