– Er det noe vi ikke ønsker, så er det justismord.

Det sier den erfarne Kripos-etterforskeren Kåre Svang til NRK. Han har i mange år jobbet med vold, overgrep og drap på barn.

NRK har i en rekke saker de siste årene fortalt om den faglige striden rundt filleristing.

Spørsmålet er om hodeskadene i slike saker nødvendigvis må stamme fra vold og risting – eller om det kan finnes andre forklaringer. Fagmiljøene i Norge er delt.

Denne betente og polariserte ekspertdebatten rundt filleristing skaper stor usikkerhet for politiet som etterforsker disse sakene med babyer som har alvorlige hodeskader.

– Problemet oppstår når du har uenighet blant sakkyndige. Hvis man ikke er sikker på om et barn er utsatt for en voldelig og kriminell handling, sier Svang.

Få andre bevis

I disse såkalte filleristingssakene er de medisinske konklusjonene svært viktige. Det finnes ofte ikke mange andre bevis, og det er sjelden vitner i disse sakene som handler om spedbarn.

– Derfor må man bygge saken mye større grad på medisinske konklusjoner enn i en «voksensak», påpeker Svang.

Skal politiet og påtalemyndigheten gå videre med en straffesak, må de være overbevist om at skadene skyldes vold og andre straffbare handlinger.

Og de må være sikre på at bevisene holder i en rettssak, sier Kripos-etterforskeren.

– Hvis det er sprik i medisinske konklusjoner, så har ikke politiet det bevisgrunnlaget de skal ha for å ta ut en tiltale. Da vil det være riktig å henlegge saken.

Flere saker har blitt henlagt

I august 2021 besluttet Riksadvokaten at saken mot et foreldrepar fra Ringerike skulle henlegges etter bevisets stilling. De var siktet for å ha filleristet sin 11 uker gamle datter, slik at hun døde av skadene.

I april 2022 skjedde det igjen: Riksadvokaten kom frem til at saken mot to fosterforeldre i Levanger måtte legges bort etter en omfattende etterforskning.

Fosterfaren var siktet for å ha filleristet sin fem måneder gamle fostersønn slik at babyen døde av skadene. Saken ble henlagt etter bevisets stilling.

Påtalemyndigheten manglet objektive bevis som kunne underbygge mistanken om at babyen hadde blitt filleristet, forteller statsadvokat Kaia Strandjord til NRK.

– For eksempel blåmerker på barnet, eller eventuelt andre som har vært til stede som kunnet ha uttalt seg om voldsbruk. Dessuten var skadene på barnet ikke helt entydige, sier Strandjord.

– Hvordan har den faglige uenigheten om filleristing blant sakkyndige påvirket påtalemyndighetens arbeid med slike saker?

– Kravene til bevis er skjerpet. Vi må ha ut og søke flere bevis og holdepunkter for å kunne konstatere at det har skjedd en filleristing.

Retten: Kan ikke trekke sikre slutninger

I desember 2022 ble en far i 30-årene frikjent av Borgarting lagmannsrett etter å ha vært tiltalt for å ha filleristet og skadet sin tre måneder gamle sønn seks år tidligere.

Hele 17 eksperter måtte forklare seg for rettens syv dommere.

Lagmannsretten påpekte i dommen at mekanismen mellom de ulike hodeskadene og filleristing ikke er kjent:

«Det er også et moment at det vitenskapelige grunnlaget er under utvikling. Ved videre forskning kan sannsynligheten for at de tre nevnte funnene skyldes filleristing enten styrkes eller svekkes. Noen sikre slutninger kan det derfor ikke trekkes på det nåværende tidspunkt. Det foreligger etter flertallets vurdering ingen ytre funn hos [sønnen] som underbygger at [faren] har filleristet [sønnen].»

Forsvarsadvokatene Henriette Willix og Frode Sulland mener at rettens avgjørelse bør få betydning for andre lignende saker.

– Både for saker som har vært pådømt, men også for saker som nå ligger til etterforskning hvor det er disse funnene man har å basere seg på. Det er for usikkert, og det sier lagmannsretten klart i sin dom, sier Willix til NRK.

Flere filleristingssaker er begjært gjenopptatt

Nylig fortalte NRK historien om den tidligere dagmammaen Rita (53) som kjemper for sjansen til å renvaske seg.

Hun er dømt for å ha drept ett år gamle Martine i 2006, og soner fortsatt sin fire år lange fengselsdom. Rita har sendt inn sin andre begjæring om gjenopptakelse til Gjenopptakelseskommisjonen.

I tillegg til Rita vet NRK om tre andre domfelte i lignende saker som har sendt inn begjæringer til Gjenopptakelses­kommisjonen den siste tiden:

• En far som ble dømt til ett års fengsel av Borgarting lagmannsrett for å ha filleristet sin fire måneder gamle sønn
• En far som ble dømt til ti måneders fengsel i Gulating lagmannsrett for å ha filleristet sin seks uker gamle sønn
• En mor som ble dømt til ett års fengsel av Eidsivating lagmannsrett for å ha filleristet sin to måneder gamle sønn

Les også:Slik er den internasjonale krangelen om «Shaken baby syndrome»

Les også:Kritisk til at de samme sakkyndige blir brukt av domstolene i filleristingssaker

Hei! Har du lyst til å dele noen umiddelbare tanker? Eller har du konkrete tips som vi bør kikke nærmere på? Ta gjerne kontakt.

Vi er en gruppe NRK-reportere som har rapportert om denne tematikken siden 2018, og vi arbeider med å avdekke eventuelle justisfeil innenfor dette feltet i rettsvesenet.

Signal: +47 970 14 290

Nareas Sae-Khow, Petter Moen Nilsen og Olav Holger Næss

Journalister i NRK